Europas svar på Trump: 150 milliarder euro til selvforsvar

USA trekker seg tilbake – EU rykker frem. Det nye fondet skal styrke alt fra missiler til kritisk infrastruktur.

Et forsvarspolitisk jordskjelv er på vei i Europa. Med foreløpig støtte fra alle 27 medlemsland har EU nå tatt det første skrittet mot å etablere et gigantisk forsvarsfond på hele 150 milliarder euro.

Målet med fondet er klart: å ruste medlemslandene for en mer uforutsigbar fremtid – der man ikke lenger nødvendigvis kan stole på amerikansk støtte.

Det er EU-kommisjonen som står bak forslaget, som ble lagt frem i mars. Planen er å låne midlene på kapitalmarkedene og tilby dem som lån til medlemsland som ønsker å styrke sine militære kapasiteter. Missiler, bakkestyrkeutstyr og systemer for missilforsvar er blant investeringene fondet skal kunne dekke.

– Dette er et «once-in-a-generation moment», har EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sagt om initiativet, som i stor grad tolkes som et direkte svar på president Donald Trumps tilbaketrekking av amerikansk engasjement i europeisk sikkerhet.

Europas egen sikkerhetsventil

I tillegg til selve fondet har EU også endret reglene for hvordan forsvarsutgifter kan behandles i medlemslandenes statsbudsjetter.

Det gir større økonomisk fleksibilitet, noe som potensielt kan frigjøre opptil 800 milliarder euro til samlede forsvarsutgifter. Samlet gir de nye rammene et bilde av en union som endelig forsøker å ta skjebnen i egne hender.

Det gjenstår likevel et stykke før fondet blir endelig godkjent. Ifølge kilder med kjennskap til prosessen ventes formell godkjenning å komme i løpet av neste uke. Men signalet er allerede sendt: EU vil ikke lenger være en passasjer i internasjonal sikkerhetspolitikk.

Deltakelse utenfor EU – med visse forbehold

Fondet er ikke eksklusivt for medlemsland. Land utenfor EU kan også delta, så lenge deres utgifter ikke overstiger 35 prosent av prosjektets totale verdi.

Den britiske regjeringen og EU har nylig inngått et nytt forsvarssamarbeid, som kan åpne døren for britisk deltakelse i programmet.

Strukturen minner for øvrig om EUs covid-relaterte låneordning, som under pandemien ble brukt til å finansiere lønnskompensasjon og midlertidige tiltak på arbeidsmarkedet.

Et pragmatisk kvantesprang

EU har lenge snakket om behovet for en mer uavhengig sikkerhetspolitikk, men har sjelden klart å omsette visjoner til konkret handling.

Den nye forsvarsfondet markerer et tydelig skifte – kanskje til og med et paradigmeskifte. I en verden preget av økende global spenning og geopolitiske forskyvninger, fremstår fondet som EUs ilddåp på sikkerhetens område.

Skeptikere peker på at den virkelige testen blir implementeringen: Hvordan skal midlene fordeles? Hvem får hva – og når? Men én ting er sikkert: EU har staket ut kursen mot en ny æra, der forsvarspolitikken ikke lenger er en parentes – men en kjerneoppgave.

Vårt team kan ha brukt AI for å bistå i skapelsen av dette innholdet, som har blitt gjennomgått av redaktørene.