Ukraina sier opp Ottawa-konvensjonen etter økende russisk bruk av miner

Ukraina kunngjør at landet formelt vil si opp sin deltakelse i Ottawa-konvensjonen, som forbyr bruken av antipersonellminer.

Avgjørelsen kommer som en direkte konsekvens av Russlands omfattende bruk av miner under den pågående konflikten.

En militær nødvendighet

Ifølge Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, er opphevingen av konvensjonen ikke en beslutning som tas lett, men heller en nødvendig reaksjon på Russlands aggressive handlinger.

Medlem av parlamentet, Roman Kostenko, understreket i en offisiell uttalelse at Ukraina har vært nødt til å justere sin militære strategi på grunn av fiendens bruk av miner, selv om Russland aldri har vært en del av Ottawa-konvensjonen.

Historisk kontekst

Ukraina ble medlem av Ottawa-konvensjonen tilbake i februar 1999 og hadde den gang en av verdens største beholdninger av antipersonellminer, mer enn seks millioner enheter.

Gjennom en omfattende innsats over ti år ble størsteparten av disse minene destruert, som det krevdes av konvensjonen.

I 2020 var nesten hele beholdningen fjernet, med unntak av et mindre antall, som konvensjonen tillater til treningsformål og forskning.

Konvensjonen inneholder imidlertid unntak for visse typer miner, eksempelvis MON-50, som kan brukes hvis de detoneres manuelt av en operatør. Derimot forbys utløsning ved hjelp av snubletråder eller sensorer som aktiveres av en person.

Internasjonal tendens

Ukrainas beslutning følger en bredere tendens, hvor land som Finland, Polen, Litauen, Latvia og Estland allerede har meldt sin uttreden fra konvensjonen tidligere i 2025.

Disse nasjonene begrunnet likeledes beslutningen med det aktuelle sikkerhetspolitiske klimaet og russisk aggresjon.

Ukrainas formelle uttreden av Ottawa-konvensjonen vil finne sted seks måneder etter at landet offisielt har informert FN om sin beslutning.

Vårt team kan ha brukt AI for å bistå i skapelsen av dette innholdet, som har blitt gjennomgått av redaktørene.