EU skjerper sanksjonene mot Russland – rammer oljehandelen

EU har nettopp vedtatt sin 18. sanksjonspakke mot Russland som følge av krigen i Ukraina.

Med fokus rettet mot Russlands oljehandel har unionen innført nye omfattende restriksjoner, som skal frata Kreml betydelige inntekter fra energisektoren.

Særlig sentralt står et nytt dynamisk pristak på russisk olje, som frem til nå har vært satt til 60 dollar fatet.

Fremover vil EU legge grensen 15 prosent under gjeldende markedspris, noe som forventes å havne mellom 45 og 50 dollar fatet. Denne grensen vil vurderes på nytt minst to ganger i året, basert på utviklingen i markedene.

Russlands banksektor under press

Som del av pakken utelukkes ytterligere 20 russiske banker fra det internasjonale betalingssystemet SWIFT, noe som i praksis isolerer dem fra global finansiell aktivitet.

Dette er en klar utvidelse av tidligere sanksjoner, som allerede har rammet en rekke russiske finansinstitusjoner hardt.

Hensikten med sanksjonene er tydelig: Russland skal merke konsekvensene for økonomien, og spesielt energisektoren skal rammes, siden den utgjør hoveddelen av landets eksportinntekter.

Men tiltakene møter motstand fra USA, som nøler med å støtte det lavere pristaket. Storbritannia er ventet å støtte EUs linje, selv om full enighet mellom alle G-7-landene foreløpig ikke er oppnådd.

Indiske raffinerier på EUs svarteliste

Et av de mer oppsiktsvekkende tiltakene rettes mot et stort indisk oljeraffineri, som delvis eies av det russiske statskontrollerte oljeselskapet Rosneft PJSC.

Virksomheten blir svartelistet av EU, da raffineriet brukes til å omgå de eksisterende restriksjonene ved å raffinere russisk olje og deretter eksportere drivstoff, særlig diesel, videre til Europa.

Dette skjer etter at EU har observert økende import av diesel fra India, hvor en stor andel er produsert av russisk råolje.

Dermed forsøker EU å tette ytterligere et smutthull i de tidligere sanksjonene, og eksperter advarer om at dieselmarkedet allerede nå viser tegn til innstramming, noe som kan presse prisene oppover.

Jakten på Putins skjulte oljeflåte

Også Russlands omfattende flåte av skjulte tankskip, som brukes til å transportere olje utenom vestlige restriksjoner, blir rammet av sanksjonene. EU har nå svartelistet mer enn 400 av disse skipene, i tillegg til en rekke selskaper som hjelper Russland å unngå sanksjonene.

Samtidig rammes også Nord Stream-gassledningene av sanksjoner, for å svekke Russlands mulighet til å levere gass og dermed redusere Kremls mulighet til å finansiere krigføringen.

EUs nye sanksjonspakke markerer dermed et nytt og avgjørende kapittel i Vestens økonomiske kamp mot Putin – og sender et tydelig signal om målet: å stanse Russlands invasjon av Ukraina. Selv om konsekvensene fortsatt er usikre, er én ting klart: Europa har ingen planer om å lette presset med det første.

Vårt team kan ha brukt AI for å bistå i skapelsen av dette innholdet, som har blitt gjennomgått av redaktørene.