Slovenia dropper NATO-avstemning tross intern motstand

Det slovenske parlamentet har vedtatt å avlyse en planlagt folkeavstemning om landets medlemskap i NATO. Beslutningen ble tatt med flertall fra det regjerende Frihetsbevegelsen, støttet av Demokratene og representanter for de etniske minoritetene.

Men ikke alle i regjeringen var enige i denne kontroversielle beslutningen. Sosialdemokratene, som ellers er en sentral del av regjeringskoalisjonen, har åpent uttrykt sin misnøye og understreket at de fortsatt støtter ideen om en folkeavstemning. Partilederen i parlamentet fastholdt: «Vi står fortsatt bak gjennomføringen av en folkeavstemning.»

Regjeringens opprinnelige beslutning om å gjennomføre avstemningen ble tatt kort tid før NATOs årlige toppmøte i juni, hvor alliansens medlemsland – inkludert Slovenia – var forventet å vedta å øke forsvarsutgiftene til hele 5 % av BNP. Dette målet har møtt betydelig skepsis i flere medlemsland, inkludert Slovenia.

I tillegg til å droppe NATO-avstemningen har Slovenske myndigheter foreslått en separat avstemning som spesifikt skal fokusere på nivået på landets forsvarsutgifter.

Slovenia er imidlertid ikke det eneste landet hvor ideen om å overlate beslutninger rundt forsvars- og sikkerhetspolitikk til folket har vært diskutert.

I Slovakia utløste statsminister Roberto Fico i forrige måned en bølge av kritikk da han foreslo at landet muligens ville være bedre tjent med å velge nøytralitet i en tid med økt militarisering. Opposisjonen kalte utspillet hans «skandaløst», noe som tydelig viser hvor kontroversielt temaet fortsatt er i hele regionen.

Den siste utviklingen illustrerer tydelig hvor kompleks debatten om forsvar og sikkerhetspolitikk er i Sentral- og Øst-Europa, der diskusjoner om militære allianser og budsjetter ofte fører til intern politisk uro.