Flere unge og voksne rammes av smerter over kneskålen
Treningsbølgen har de siste årene ført til at flere, både unge og voksne, opplever smerter over kneskålen. Mange får først symptomer etter økt aktivitetsnivå, og særlig ved løp, hopping og trappegang rapporteres det ofte økende ubehag. Det er særlig diagnoser som løperkne, også kalt patellofemoralt smertesyndrom, og Jumpers knee som dominerer blant disse smertetilstandene.
Når bør man mistenke patellofemoralt smertesyndrom?
Patellofemoralt smertesyndrom kjennetegnes ved smerter rundt og bak kneskålen, spesielt ved aktiviteter hvor kneet bøyes og belastes mye. Typiske situasjoner er jogging, lange gåturer i ulendt terreng, eller når man sitter med bøyde knær i lengre perioder, for eksempel på kino. Mange oppdager økt ubehag ved trapper, og noen legger også merke til knakende eller knitrende lyder fra kneet. Det kan være ømhet når man trykker på området rundt kneskålen, og enkelte opplever svakhet eller ustabilitet når de går eller løper.
Typiske utløsende faktorer og hvem blir rammet?
Smerter over kneskålen skyldes oftest en kombinasjon av økt treningsmengde, muskelubalanser og for lite fokus på styrke av stabiliserende muskulatur i hofte, lår og legg. Personer med svakhet i setemuskulatur, eller ubalanse mellom forsiden og baksiden av låret, har økt risiko for å oppleve slike plager. Dette er ikke et problem som kun rammer toppidrettsutøvere – stadig flere mosjonister og personer som plutselig øker sin aktivitetsmengde uten gradvis tilvenning, rammes.
Les også:
Særlige smertetilstander du bør kjenne til
I tillegg til løperkne er det viktig å være klar over andre problemstillinger som like gjerne kan føre til smerter i området over kneskålen. Jumpers knee er en overbelastning av patellarsenen, og kjennetegnes av lokalisert smerte rett under kneskålen eller i selve senefestet. På den andre siden kan slimposebetennelse (bursitt) oppstå ved gjentatt press direkte mot kneet eller som følge av repetitive bevegelser, noe som typisk ses hos dem som jobber mye på knærne eller utfører hyppige, ensidige bevegelser.
Andre tilstander, som det sjeldnere plica-syndromet, kan også gi forsideplager, og idrettsaktive barn og unge utvikler av og til Osgood-Schlatter syndrom, som gir ømhet og hevelse rett under kneskålen.
Kan smertene ha annen opprinnelse?
I enkelte tilfeller kan smerter over kneskålen faktisk skyldes problemer i andre ledd, særlig hofte eller fot. Referred pain, altså smerte som stammer fra et annet sted enn der du kjenner den, er heller ikke uvanlig. Hofteplager eller fotproblematikk kan føre til endret belastningsmønster og dermed sekundære knesmerter.
Hvordan forebygge og behandle smerter i og over kneskålen?
For å redusere risikoen for slike plager er det anbefalt å styrke de såkalte stabiliseringsmusklene, spesielt i hofte, sete og lår. Trening med strikk, for eksempel øvelser der seteaktivitet og knebøy inngår, har vist seg effektivt ved patellofemoralt smertesyndrom. En helhetlig tilnærming der både bevegelsesapparatet og individuelle treningsvaner vurderes, er avgjørende for å unngå kroniske plager.
Vedvarende smerter over kneskålen bør alltid vurderes av fagperson med erfaring innen muskel- og skjelettlidelser. Riktig diagnose er essensielt for å unngå feilbehandling, spesielt fordi smertebildet kan skyldes ulike underliggende strukturer som sener, slimposer eller refererte plager fra hofte. Les mer om vurdering og behandlingsvalg på dinhverdag.no.
Hva du bør være særlig oppmerksom på nå
Med økende fokus på fysisk aktivitet og helse, forventes antallet med knesmerter å stige i befolkningen. En informert tilnærming til trening, nedtrapping ved smerter og tidlig oppfølging er kritisk for å bevare funksjon og unngå langvarige plager. Personer som kjenner uvanlige smerter over kneskålen, særlig etter økt aktivitet, bør ikke ignorere symptomene – tidlig intervensjon og styrketrening gir de beste prognosene for rask bedring og tilbakeføring til ønsket aktivitetsnivå.
Vårt team kan ha brukt AI for å bistå i skapelsen av dette innholdet, som har blitt gjennomgått av redaktørene.
Les også: