Trump presser på for fred – men Putins egentlige vilje er uklar

En ny kurs – eller enda et blindspor?

Donald Trump har gjenopplivet sitt løfte om å skape fred i Ukraina, denne gangen ved å presse på for direkte forhandlinger mellom Russlands Vladimir Putin og Ukrainas Volodymyr Zelenskyj. Etter møter både i Alaska og Det hvite hus uttrykker Trump forsiktig optimisme – men også en erkjennelse av at Putin kanskje ikke har noen ekte interesse av å avslutte krigen.

«Vi kommer til å finne ut av det i løpet av de neste ukene,» sa Trump. «Det er mulig at han [Putin] ikke ønsker å inngå en avtale.»

På overflaten kan det se ut til at den diplomatiske isen begynner å smelte. Putin erklærte overfor Trump at han var «åpen» for samtaler med Ukraina. Men allerede dagen etter presset Russlands utenriksminister Sergey Lavrov på bremsene: Et møte burde «forberedes gradvis», og alle vanlige trinn følges – en klassisk formulering som ofte signaliserer stillstand snarere enn fremdrift.

Europa sier ja – men tviler

Mens Trump fortsatt virker håpefull, er Europas ledere betydelig mer skeptiske. Frankrikes president Emmanuel Macron har kalt Putin «et rovdyr og et monster på vår dørstokk», og Finlands president Alexander Stubb har uttalt at «Putin sjelden er til å stole på».

Zelenskyj har imidlertid vært tydelig: Han er klar for «ethvert format» for møte med Putin. Bak denne åpenheten ligger det likevel en realisme – for forslag som et møte i Moskva har aldri vært realistiske for Ukraina. De oppfattes snarere som et kynisk trekk fra Kreml, designet for å bli avvist.

Sikkerhet først – ikke fred for enhver pris

Selv om det ikke har kommet noen gjennombrudd, har møtene i Washington ikke vært uten resultat. Ukraina og de europeiske lederne har overbevist Trump om at konkrete sikkerhetsgarantier er avgjørende hvis en fredsavtale skal holde.

Trump selv har åpnet for amerikansk luftstøtte – men utelukker at amerikanske soldater settes inn på bakken. Samtidig har en «koalisjon av villige» land under ledelse av Storbritannia og Frankrike satt i gang planer om en såkalt reassurance force, som kan rykke inn i Ukraina dersom kampene stopper.

Den ildprøven som fortsatt venter

Trump ser ut til å ha fått litt mer respekt for hvor kompleks konflikten er. Men ønsket hans om å kunne trylle frem en avtale – kanskje til og med uten egen deltakelse – kolliderer med realitetens steile fronter.

Putin har fortsatt overtaket på slagmarken. Hans krav til våpenhvile inkluderer et regimeskifte i Kyiv, og hans offentlige uttalelser holder fast ved det absurde narrativet om at Ukraina styres av en «ny-nazistisk regjering».

Zelenskyj står fremdeles i sin ildprøve som krigspresident – men én ting er sikkert: Han kommer ikke til å reise til Moskva. Og før Putin faktisk endrer kurs, forblir freden et fjernt mål.

Vårt team kan ha brukt AI for å bistå i skapelsen av dette innholdet, som har blitt gjennomgått av redaktørene.