Viralt
Krig uten lov: Trumps angrep på Iran skaper oppstyr i USA
Da Trump gikk rundt Kongressen og angrep Iran, reagerte Demokratene umiddelbart med kraftig kritikk – men hva sier egentlig loven?
Da president Donald Trump lørdag roste sine nylige militære angrep mot Irans atomanlegg som en «spektakulær militær suksess», ble det startskuddet til en opphetet debatt om hvorvidt han hadde brutt USAs grunnlov.
Kritikken er hard – spesielt fra Demokratene – som understreker at Trump har ignorert Kongressens enerett til å erklære krig.
Kongressens rettigheter ignorert?
«Trump sa han ville avslutte kriger; nå har han trukket USA inn i en ny,» uttalte senator Christopher Van Hollen Jr. og påpekte at presidenten klart har oversett den grunnlovmessige regelen om at kun Kongressen kan erklære krig.
Dette er bare en ut av flere markante demokratiske stemmer, som peker på at presidentens handlinger kan betraktes som ulovlige.
Også Alexandria Ocasio-Cortez reagerte kraftig.
Hun mener at Trump har oversett både grunnloven og den såkalte War Powers Resolution fra 1973, som klart regulerer presidentens muligheter for å engasjere militæret uten Kongressens godkjenning. «Han har impulsivt risikert en krig, som kan binde oss i generasjoner. Det er helt klart grunnlag for en riksrettssak,» sa hun.
Les også:
Støtte fra basen vakler
Interessant nok er kritikken ikke begrenset til Demokratene.
Selv presidentens egen base – de trofaste tilhengerne av «Make America Great Again»-bevegelsen – uttrykker misnøye med at Trump har gått inn i en ny konflikt i Midtøsten, til tross for løfter om det motsatte.
De ønsker at presidenten holder fokus på hjemlige spørsmål, spesielt økonomien, fremfor å sende amerikanske tropper ut i nye militære eventyr.
Ingen klar juridisk begrunnelse
Trump-administrasjonen har ikke fremlagt noen klar juridisk begrunnelse for angrepene mot Iran, men presidenten kan hevde at han reagerte på en nødsituasjon eller henvise til tidligere militære fullmakter som AUMF (Authorization for Use of Military Force), vedtatt etter terrorangrepene i 2001.
Men eksperter peker på at dette argumentet står svakt, ettersom de iranske atomanleggene ikke utgjorde en akutt trussel.
Brian Finucane, seniorrådgiver ved International Crisis Group og tidligere advokat i det amerikanske utenriksdepartementet, kaller derfor presidentens beslutning «klart ulovlig». Han legger til: «Selv ifølge den gjeldende doktrinen i den utøvende makt, utgjør dette sannsynligvis en ‘krig’ som krever Kongressens godkjenning.»
Republikansk støtte gjør motstand vanskelig
På tross av kritikken står Republikanerne solid bak presidenten, noe som gjør en eventuell riksrettssak ytterst usannsynlig.
Demokratene forsøker å vedta lover som begrenser presidentens muligheter til å gjennomføre angrep uten Kongressens godkjenning, men med republikansk flertall i både Senatet og Representantenes hus er det en vanskelig kamp.
Vårt team kan ha brukt AI for å bistå i skapelsen av dette innholdet, som har blitt gjennomgått av redaktørene.
Les også: